Mistet to barn og i karantene -mitt sterke møte med familien Aagedal Simonsen


Noen ganger møter man virkeligheten i hvitøyet med både respekt, tristhet og mye glede. Mitt møte med Linda Christine Aagedal og Chris Robin Simonsen er et av disse møtene, der man møter seg selv i døra, og skjønner hvor godt man egentlig har det. Familien fra Iveland som bor nær den gamle kraftstasjonen, ga meg noe å tenke på, og det tror jeg leseren også får med seg i denne lune, gode og flotte saken om en familie på fem i karantene.


Linda(39) og trebarnsmor forteller om gode og tøffe tider og opplevelser til undertegnede. Samboeren Chris Robin og barna Bjørn Erik(19), Hanna Linea(4), Lill Amelia(2) og deres to årige firbente Enrik, som er en Bullmastiff og veier 85 kg, har det godt forteller mammaen i huset.


Men de har også opplevd tøffe tider.


Karantene men ikke testet


Det startet med forkjølelse i familien for noen uker siden, og dermed ble hele familien satt i karantene, av legesenteret i Iveland kommune. De ble isolert og andre måtte ta seg av mathandelen fra butikken. Linda er hjemmeværende og går på avklaringspenger, etter en kronisk muskelsykdom. Dermed var ikke overgangen så stor forteller hun, for overgangen kom mest da alle fem måtte være hjemme samtidig.



Chris Robin som er snekker i firmaet Vegard Hodne AS på Iveland ble naturlignok også hjemmeværende og er sykmeldt. I tillegg er eldstesønnen Bjørn Erik hjemme og får nå god til sine små fantastiske lillesøstre. Eldste mann studerer filosofi på UiA og har nok mange tanker om de tidene han, familien og samfunnet opplever. Filofisering er det masse tid til nå.


Linda som har utdannelse innen kunsten, forteller om kreative tanker og gjøremål, både for store og små i familien. Der man på en måte blir kjent med hverandre på andre måter og får enda sterkere bånd.


Det har blitt plantet, snekret, og leken med de to minste har vært av ulik art, etter at de har blitt friskere av det som var en vanlig forkjølelse eller influensa. De har fortsatt ikke blitt testet for Korona, og har heller ingen anelse om de blir det, forteller mammaen til meg.


Mamma Linda her på krykke, men i fult arbeid for sine minste- hun fortjener virkelig en blomst- Foto Privat



Gleden av å kunne å på butikken


Da jeg treffer Linda har hun akkurat vært selv på butikken, etter at karantene tiden nå er over for familien. Det var liksom et høydepunkt, bare det å kunne gå på butikken og selv kjøpe mat- det gir litt ettertanke, forteller en fantastisk flott trebarns mor meg fra Iveland.

Alle er nå ute av karantene, men bevegelsene er jo de samme sier hun. Ingen besøk, man kan ikke reise hvor man vil, men det plager oss heller ikke, siden vi har det så godt her hjemme.


Minstejenta Lill Amelia: Foto privat


Dessuten så har jo alle det slik nå, og vi har det selvsagt ikke verre enn andre i samfunnet. Det eneste er at vi er ute av karantene tiden, og det er jo en befrielse i seg selv, sier hun.




Mistet to barn på samme dato med 18 års mellomrom(!)


Om dette er tøffe tider for de fleste av oss, er det enkelte som har sterke historier å fortelle, det har også Linda. Hun fødte to eneggede tvillinger i november 1998, Kirsti Helene og Kristine Isabell.


Når hun forteller om det å miste barn så kjenner selv en journalist med "rustning" at det er sterke historier.

Når Kirsti Helene var 10 mnd, så fant hun sin datter i senga død, forteller hun. Det vi kaller krybbedød. Trist og ufattelig for en ung mor for rundt 21 år siden.

Hennes tvilling søster Kristine Isabell ble født med en sykdom som var uhelbredelig, men som gjorde at hun kunne leve i noen år. Og det gjorde hun.


Hun bodde på en institusjon i Mandal, der hun krevde tilsyn hver dag. Mamma Linda forteller meg i en blanding av sorg å glede av å miste noen. 14.september 2018, så dør også den eldste tvillingen, i en ulykke på en bro i Mandal. Samme dagen som hennes søster døde, 14 september i 1999, 19 år tidligere(!)




Men som den sterke og flotte moren forteller meg. Jeg sitter igjen med mange sterke, gode og flotte minner av mine to barn som gikk bort. Og nå bruker jeg all energi på mine tre barn som har det så godt. Og når mine to minste blir større, skal vi fortelle om deres to søstre som gikk bort i tidlig alder. Snakk om en mor med sterke gode verdier.


Kreativiteten ser man i familien, i de to bildene over


Vi er ikke annerledes enn andre familier, og mange har mistet noen, forteller den sterke unge kvinnen meg. Vi har det så utrolig godt, vi har hverandre og nettopp i denne krisen vi er i nå i hele verden, så kjenner vi på styrken i familien vår, forteller Linda.


Ettertanke

Etter å ha snakket med Linda om hennes opplevelser -der jeg nå ser hunden Enrik passer på de to minste, mens jentene leker doktor med storebror i stua, så gir det meg mange gode tanker.

Å få høre en historie om gode og vonde minner, og dele de til leserne så godt man kan. Det er ikke en plikt, men en kunst der man må balansere med ord og ytringer. Jeg håper at det kan gi perspektiv til andre, og ro og ros til de med med lignende historier. Å se for seg en stolt far se sine minste leke, leke med dem, kose og gi dem trygghet, er en av de største gavene man kan gi -og har.


Familiekosen


Jeg har vært privilegert som har fått et innblikk i en helt vanlig familie i Indrefileten, men som har opplevelser som er verd å dele. Og tusen takk for alle de flotte bildene som også gir oss alle et inntrykk om et nydelig familieliv.


Takk til familien Aagedal og Simonsen


-redaktøren

04.04.2020