Rørende og tøft møte med Tor-Emil -som ikke kan lese og skrive og har en utrolig historie å fortelle

Tor-Emil Josepshen tar meg i mot i sin heim på Engesland og det blir et varmt møte, en ny venn og igjen en forståelse av ulikheten vi alle blir født med, uten fordømmelse- bare kjærlighet.

Denne 26 åringen gir meg mye ettertanke om det å dømme andre for ikke å kunne gjøre det samme, som de fleste av oss ser på som helt naturlig.

Dette møte håper jeg får noen til å våkne og ikke tro at alt kommer rekende på en fjøl av selvfølgeligheter.

Redaktøren har møtt og opplevd mye og mange mennesker i sitt liv, som journalist, i livet og i krigssoner. Det å møte denne unge mannen i Indrefilten gir meg en ny sterk opplevelse. Og hjertet brenner igjen....


Tor-Emil i sitt rike, i sin arbeiddsuniform, der den vakre Engeslandsåna renner forbi, og fisken lever til hans store glede. Foto Jan Reidar Vågsdalen


Tøff oppvekst -med skrive og lese utfordringer, som andre tar som en selvfølge


Når Tor-Emil starter med å servere meg kaffe og jeg kjenner tilhørigheten, følelsen av at her er det noe å fortelle og at her får vi en fin samtale, så griper det mye i meg. I hjertet, i hode og pennen min vet ikke hvor den skal begynne. Men det er som å møte en "bror" i det å være noe annerledes enn andre, er godt og sterkt på samme tid.


Han flyttet til Engesland for rundt fem år siden, og har siden likt seg her i Indrefilten vår. Han kaller seg selv altmuligmann og enstøing. Og her får han akkurat leve det livet som passer han best, og hva er da bedre å bo i våre grender.

Han og samboeren Janne Bruserud trives godt og Tor forteller meg bare om positivitet, om bygda Engesland, der han bor.


Han har aldri kunne lese, han kan ikke skrive som alle oss andre, men han er nevenyttig som få andre, er en kreativ kar som kan gjøre mye med sine unge sterke hender.


Å se film på tv, med tekst er umulig, og uten å kunne engelsk er det totalt umulig. Det som redder denne kjekke karen, er at samboer Janne må fortelle underveis alt som sies i en film eller dokumentar, med forklaringer.

Det må være svært vanskelig å ha det slik, det må være bort i mot uverdig på mange måter -men det sterke, det som tar meg, er at han nå forteller offentligheten om sine utfordringer(!).


Tilpasset telefon og kan aldri ta billappen


Tor kan for eksempel aldri kjøre bil, og grunnen er skaden han har fått etter å ha blitt slått ned i ung alder som forandret mye av livet hans.

Han har fått en skade i hode, som ikke kan leges, men som må leves med resten av livet, som igjen fører til lese og skrivevanskene, men også det å ta bil-lappen eller kunne kjøre bil.

Han har en tilpasset telefon som er spesialbygd for hans liv og hverdag, noe som gjør enkelte ting lettere å hanskes med.

Han får tilrettelagt praksis på tross av sine utfordringer. Han er ung ufør og kan selvsagt ikke gjøre alt vi andre har mulighetene til, men klager han- nei, tvert om!


Vegdølen beretter om et unikt, spesielt og innholdsrikt liv tross sin unge alder. Og en helt spesiell historie som forteller hvem denne jille karen er, en av våre egne. Foto Jan Reidar Vågsdalen


Elsker å arbeide, glad i dyr og er en triviell kar jeg er stolt over å blitt kjent med


Vegdølen har tre søsken og 11 halvsøsken(!) og har opplevd mye som ikke barn skal oppleve. Men her sitter han, ovenfor meg, mens den vakre lille åna renner forbi, i solnedgangen og setter ting i perspektiv for en forundret men imponert besøkende.

Han forteller om sin kjærlighet til dyr, og selv har de to hunder og seks katter rundt hjemmet sitt.

Han er den som på Facebook siden til Engesland, vil vaske biler til bygdefolket, så billig at det ikke skal være mulig. Han skriver ikke rent, han må få hjelp av Janne, når han poster sine tilbud om å gjøre noe for bygdefolket.

Å lese hans innlegg, gir meg nesten en tåre i øyekroken. Vi alle ser at her er mye skrivefeil, men nå VET VI hvorfor- og han vet det- men tørre å levere til bygda, det imponerer penneføreren.

Jeg blir stolt av å ha rikdom i bygdene våre, ulikhetene som igjen gir alle muligheter.


Kan ikke lukte eller smake og venneflokken er ikke stor


Når Janne disker opp med god mat eller uansett hva hun tilbereder, så kan ikke Tor kjenne smaken, han kan ikke en gang lukte delikatessene, som meg og deg. Enda en utfordring som gjør at dette møte blir et møte av de helt sjeldne.


Han er en rocka kar, med pynt i ansiktet og en rocky hårpryd som kan fort forveksles eller dømmes av den uvitende. Men ikke la deg lure, det er innenfor skjorta det virkelige menneske finnes. Og han har et stort hjerte.


Som han forteller, så har han ikke så mange venner, men de han har, er han knyttet til. Han kaller seg selv en enstøing, og forteller med det at han har selvinnsikt, selv om det ikke er galt å være annerledes- tvert om!


Tilbyr seg på ulike oppdrag- der penger ikke er målet


Vegdølen har mange små prosjekter han pusler med hjemme, i tillegg passer han på badeplassen utenfor Engesland, han hjelper naboen når det måtte trenges, og han ønsker å bidra, som i vedhaugen.

Det er ikke pengene som driver han, det er bare å se på prisingen av bilvasken, det er målet om å kunne bidra og ha noe å gjøre, for denne karen som står opp klokken 0600 hver morgen, før han starter på en ny dag.


I går fikk jeg en ny venn, en annerledes venn, som gjør at rikdommen i mitt liv er blitt endra større.

Jeg har møtt en kar som står frem om sine utfordringer, en ung mann som tilhører bygda vår, som vi skal ta godt vare på, som alle andre.


En ny kaffevenn, som jeg kan besøke uten blokk og fotoapparat, et møte som forteller en historie som er utenom det vanlige- og det gjør meg så inderlig stolt, over å bo i Indrefilten(!)


Takk Tor-Emil


-redaktøren

20.05.2020