Hun ble mobbet på skolen -nå slår Andine Løvdal tilbake -møt "landslagsutøveren"og familien hennes

Undertegnede har lenge lest hennes tekster, og har også den store fornøyelse av å ha talentet som medarbeider og "lærling" i Indrefileten.com. Jeg visste at det var gull å få denne unge kvinnen med på laget. Onsdag fikk man et nytt bevis på hvorfor. Da fikk hun Drømmestipendet, som deles ut til 100 kreative mennesker i hele Norge. Drømmestipendet er et samarbeid mellom https://www.kulturskoleradet.no/ . og https://www.norsk-tipping.no/ som belønner unge talenter.


Bertine, Andine og mamma Anita, etter utdelingen i går. Pappa Steffen var på jobb under den "hemmelige utnevnelsen: Foto Jan Reidar Vågsdalen


Først og fremst er Andine

- et helt spesielt menneske å møte, å snakke med. Hun er så levende, kan være både alvorlig, rett på sak og har en lun humor. Onsdag møtte jeg henne i kommunehuset, sammen med tvillingsøster Bertine og mamma Anita Løvdal. Og for en tid jeg fikk sammen med trekløveret etter utdelingen, rundt bordet på kommunehuset.


Familien Løvdal

- er akkurat som alle oss andre, men bare litt til. De har så mye å by på, glede, smil, latter og lite høytidlighet - ja så mye at jeg nesten søker om å få bli medlem i slekta. Men under dette finner man også alvoret, når man har blitt kjent med tekstene til Andine, som har slått til lokalt, og nå også langt utover Indrefiltens grenser.

Summen av av å bli kjent med Andine og sine, er så mye at man kunne skrevet bok om deres liv. Heller ikke tilfeldig at Agderposten, Fædrelandsvennen og Aftenposten har fanget opp hennes egenskaper med tanker og penn.


Mamma Anita

-forteller til meg at hun allerede la merke til Andine sine skrive egenskaper, i 6-7 års alderen, der hun som barn og ung elev, for eksempel skulle svare kort på et spørsmål. Da svarte ofte Andine med fire hele A4 sider- altså ikke en helt vanlig elev i 1 og 2 klasse på skolen. Og siden har 17 åringen, som har et mer voksent sinn, enn man vil få med første øyekast, vokst på mange måter.


Stolt ordfører og verdig prisvinner: Foto Jan Reidar Vågsdalen


Mobbing og psykiske lidelser

-er i hennes lyriske måter å beskrive livet på, preget av, om seg selv og sine opplevelser. Hun skriver om sorg, kjærlighet, håp og tro, men det er sårbarheten og virkeligheten som tar en leser med på en reise som gir klump i magen.


Den litt spede og rødhårede Andine er et vakkert menneske, med referanser få andre ungdommer kan ta med seg inn i den voksne tidsalder.

Hun har vært et mobbeoffer, men står nå igjen som boomerangen, hun har slått tilbake. Med sine ord, visdom, lyriske beretninger og erfaring ingen andre kan ha referanser til, står mobberne igjen som tapere, og symbolet på ugjerningene som ikke skal foregå i vårt samfunn.



Viktig talsperson

Andine har nå kommet videre, hun har fått referansene som ikke skulle være nødvendig, men som tross alt har ført til noe meget positivt. Nettopp det å formidle til andre i samme situasjon. Der hennes ord, sine utleveringer av sitt liv, kan bidra til å hjelpe andre unge mennesker i samme situasjon.


Mamma og pappa, og tvillingsøster kan være stolte

Iveland kommune, med ordfører Gro-Anita Mykjåland i spissen, overrakte både blomster, diplom og et stipend på 15 000 kroner til et av Indrefiltenes største talent.

Jeg vil sette dette i et lite perspektiv. Jeg har fulgt toppidretten og toppfotballen i mange år. Hadde Andine levert dette på en fotballbane, det hun gjør med en blyant på et papir, så hadde hun utvilsomt vært landslagspiller på sitt nivå, enkelt og greit (!).


At familien er og skal være stolte, er utvilsomt, for her gjelder ingen Jantelov lenger, den er skrotet for lengst, og heder skal frem når det fortjenes.

Mamma Anita forteller om to jenter hjemme, som er som alle andre ungdommer på den alderen, men også den gode kjemien mellom døtre og foreldre, og snakker også for ektemann Steffen, som var på jobb denne dagen. -Vi lar dem utvikle seg i den fart og med det de selv ønsker, så står vi bak og backer opp, og belønner som foreldre skal. De er ulike som tvillinger, men har også sterke og svake sider som alle andre ungdommer. Søsteren Bertine forteller også hvor stolt hun er av en søster som klarer å beskrive virkeligheten så godt, røft og naturlig- som et sannhetsvitne fra de unge.

Mamma innrømmer ofte at det kan være tøft å lese hennes tanker i betraktningene, men nå er hun bare stolt, og ser hvor viktig det er for datteren og mange andre.


Undertegnede satt med disse fantastiske representantene for alle familier i Iveland og Indrefilten. De er alle som oss, ikke unike, ikke spesielle, de er bare seg selv. Men de har en datter, som har fått en nådegave, som hun bruker. Som hun kan nå så langt hun vil med, om hun motiveres og trives med sin hobby i fremtiden.


Jeg anbefaler vokse som ungdommer, å lese hennes tekster. Lærere i skole og de som jobber med ungdom har også i hennes tekster mye kunnskap de kan fange opp.




Dette skrev Andine da hun søkte på Drømmestipendet:


"-Jeg elsker ord, poesi, noveller og bøker. Jeg begynte å skrive aktivt i 2018, etter en oppgave i kreativ skriving på ungdomskolen. Siden den gang, har skriving alltid hatt en veldig spesiell plass hos meg", skrev hun da hun søkte drømmestipendet.


-Jeg skriver mye om psykiske problemer, vonde tanker og følelser. Personlig synes jeg dette er vanskelig å skrive om, selv om det kanskje ikke virker sånn. Jeg går rundt med klumper i magen, i frykt om hva mine nærmeste vil si til innholdet i tekstene. Jeg velger likevel å fortsette selv om jeg flere ganger har vurdert å slutte. Jeg skriver både om egen erfaringer og ting jeg har hørt/sett. Dette er temaer jeg synes burde bli synliggjort i samfunnet vårt, men helt ærlig, det som er viktigst for meg er at de blir lest av mennesker som trenger det.


Her er hennes profil på Drømmestipendet: https://www.drommestipendet.no/profil/?id=5647


Undertegnede

- kunne brukt mange flere spalter om forfatterspiren Løvdal, men lar dette stå som et manifest på at bygda kan levere og at ungdommen må lyttes til.

Andine er ikke viktigere enn andre på sin alder, men hun har definitivt noe å lære alle oss andre....


Tusen takk for at jeg ble kjent med dere- gjennomsnittsfamilien i Indrefilten som bydde "opp til dans", på en hjertevarm, lun og bare helt nydelig måte.


Her har jeg skrevet både med hjerte og hode, og dratt meg langt inn i eventyrverden- men jammen er det ikke virkelighet -og derfor var det heller ikke uventet at ordfører Mykjåland også hadde en klump i halsen da hun delte ut prisen og når hun snakket til, og om den verdige vinneren.......


-redaktøren

14.05.2020