Herefoss Bruk og Landås familien- Indrefiletens "Petter Smart"

Det er mye som kan skrives og har blitt skrevet om Geir Landås og hans verksted på Herefoss. Alle som har vært innom der gjennom snart 70 år- vet at her kan nærmest alt fikses.





Jeg treffer andre og tredje generasjon Landås

-da jeg kommer på besøk til verkstedet, og det som slår meg er den rolige, nøkterne gode stemningen i verkstedet, som er mer ryddig enn min egen stue. Men la deg ikke lure når du kommer inn, selv om det ser ut som et nærmest vanlig bilverksted.

Selv ligger han under en lastebil som er innom for en "sykdom", og sveiseapparatet er det første jeg hører fra mannen som elsker sitt fag.

62 åringen tar meg i mot som folk i Indrefileten stort sett alltid gjør, med et smil og fortellinger på lur. Undertegnede har selv hørt historier om dette "Petter Smart" stedet og selv vært der med bilene mine når de har vært "syke". Her har vært hvitevarer, gressklippere, enorme turbiner og jaggu går ikke historien om at gebiss også er tatt hånd om her.


Dreiebenkene passer Geir på, som sitt fjerde barn i familien: Foto: Jan Reidar Vågsdalen


NSB takket fra høyeste hold


Det finnes ikke den utfordringen de tar i disse lokalene. Geir forteller blant annet om en stor snøvinter, om NSB for noen år tilbake, som har sine toglinjer 100 meter bortenfor hans verksted. De fikk trøbbel med en av sine enorme snøfresere. Og her snakker vi om doble fresturbiner foran et lokomotiv som er av enorme dimensjoner.

Kunne Geir reparere dette?


Illustrasjonsbilde på en fres NSB brukte før: Foto: LR forum


Statsbanene fant råd mente de, det var ikke langt til verkstedet til Geir på Herefoss som ligger rett bak Herefoss stasjon. Så de fikk fraktet denne fresen på flere tonn, der ramma var helt ødelagt, bort til bruket. Selve løsningen på frakten fra toglinja til verkstedet, den kom selvsagt fra Geir selv, som hadde funnet løsningen på det også.

Når endelig ramma var ved verkstedet kom sveise apparat, store verktøy frem, og etter jobb i timer i strekk, mens jernbanelinjene snødde ned, ble fresen fikset. Og dermed kunne det igjen brøytes på linjene og togene kunne gå igjen.

Da fikk Herefoss Bruk og Geir takk fra høyeste hold i Oslo og fra Norske Statsbaner, som nå heter Yr(!)


Den store læremester


Geir forteller meg at han overtok driften etter sin far Tjøstolv Landås rundt 1986. Han hadde i tidlig alder gått rundt beina på sin far og lærte ting hver dag. Men som far min sa, jeg måtte begynne å feie, vaske og gjøre "kjedelige ting som guttonge" om jeg skulle bli god i faget. Senere ble det mer og mer skruing, lærdom og fagbrev og skuler med tilknytning til dette. Han vil ikke bli kalt tusenkunstner, men det får stå sin prøve og jeg påtar meg den betegnelsen, etter alt jeg har hørt i bygdene om hans evner. Det et er spesielt ved dreiebenken han elsker å stå, og her kan han fikse de største utfordringer.




Bedre læremester en far, det har jeg aldri hatt, sier den rolige, staute innehaveren av en viktig, kjent institusjon av Herefoss. Og til høyre ser dere det første bygget til bruket, som ble bygget av faren Tjøstolv rett etter krigen.


Nå går Tredje generasjon

-også på gulvene på bruket, med opplæring fra sønnen til læremesteren. 28 åringen Thomas Landås, en av de tre barna til Geir og kona Siv, er allerede godt opplært, har skolene som behøves og kompetansen til det meste, som å være godkjent til å ta sjekken på våre biler hvert andre år.


Far og sønn på Herefoss Bruk: Foto Jan Reidar Vågsdalen


Man kan se litt stolthet i øyekroken til far Geir, når jeg snakker med dem begge, og han vet nok at etter hans tid på verkstedet, så er det nok en gang i gode hender, som den gang han selv tok over etter sin far på midten av 80-tallet.


-redaktøren

31.03.2020