Da Vegusdal satte Sørlendingene sjakk-matt, med en Manchester United linket spiller på laget

Det handler ikke bare om fotball, men er egentlig en helt fantastisk historie fra 1992 da "Vegusdal United" slo alle på Sørlandet, inkludert Startspillere.

Selve rosinen i pølsa, startet enda 15 år tilbake i tid. I 1977 så Sørlendingene emningene av en stor fotballstjerne, større en Svein Mathisen, i Indrefilten. Historien ble en annen, og for 28 år siden 3.juledag skulle Vegusdal ta sin første og eneste tittel som stormakt på fotballbanen.


Tommy Cavanagh hilser Geir Daasvatn på The Cliff, treningsfeltet til Manchester United: Foto: Fotballrevyen


Geir Daasvatn fra Evje er et av de største fotballtalentene Sørlandet noen gang har sett. Mange store navn har vokst opp i sør, og i 1975-76 begynte navnet Daasvatn å nevnes på fleres lepper her i sør. Vel har vi hatt Svein Mathisen, Erik Mykland og Lene Mykjåland fra Agder, men den lille raske, med det tunge skuddet, kunne fort stått i samme kategori, om ikke store skader tok "Sørlandes Maradonna".

I 1977 ble den giftige spissen linket til Manchester United, og Otra spilleren dro over og trente med storklubben i England i mange dager. Tilbake havnet han i Vigør i 1.divisjon, nåværende Obosligaen i Norge.

Men så kom skadene og ødela det som kunne blitt en helt annen historie.


Øverst, minner fra tiden i Otra på 90-tallet, da fortsatt Daavatn herjet i Sør, med redaktøren som trener. Og under fra undertegnedes trenerkarriere, da i Froland på nivå fire. Her ser vi blant annet Thomas Zimmermann,(høyre) som fikk landslagsamling på denne tiden under avdøde Knut Torbjørn Eggens tid som U-landslagstrener. FotoAgderposten /eget album


Da Vegusdal ble satt på kartet av Vegdøler og Evjegutter


Hvert år siden starten av 1980, har det vært arrangert "Ribbecup" på Sørlandet i Arendal, 3.juledag.

Her samler hele fotballen seg på Sørlandet og spiller av seg ribbefettet. Og det sto ikke på fotballnavn og kvalitet de første 20 årene. Her møttes Start, Jerv og Vigør spillere, samt oss fra mindre klubber til fotballdyst. Til og med en proff fra 2.Bundesliga var med i flere år. Nevnes kan også at Erik Mykland deltok i mange-mange år i samme turnering.

Flotte premier og stor pokal til vinnerne ventet også, samt en stor ribbe til turneringens beste spiller.


Undertegnede hadde i 1992 trappet ned en fin fotbalkarriere, og var begynt som spillende trener i en alder av 27 år. Og dette året ønsket jeg å få med meg noen lokale gutter, ned til storbyen og spille turnering mot de store fotballgutta- hvordan kunne det gå?


Jeg husker dessverre

- ikke alle navnene på de 8 spillerne jeg plukket ut fra Indrefilten, men jeg tror jeg har de fleste, som den dagen fikk navnet Vegusdal United.

Geir Daasvatn og bror Tor Daasvatn( en meget god spiller som herjet opp til nivå tre den gangen), undertegnede, min bror Knut Olaf Vågsdalen(meget habil keeper på den tiden og som var som en tiger i disse fiveside turneringene). Sven Lauvrak fra Vegusdal og hans nevø Nils Erik Usterud, fra Risdal, var også to av de åtte spillerne jeg hadde tatt med.

Jeg viste at innendørs krever spesifikke egenskaper i form av fart, rykk og teknikk- og det var det spesielt 3-4 av oss som hadde, på et meget bra nivå den gangen.


Da latteren stilnet på tribunen

Jeg husker enda da vi ankom Hisøyhallen, at folk lo litt av "Vegusdal", de visste nesten ikke hvor det var en gang -Men det var før første kamp.

Da møtte vi flere Vindbjart og Jerv spillere i et toppet lag, og spilte de av banen og vant 4-0. Skal "sambafotball" noen gang linkes til Indrefilten så var dette dagen -og latteren stilnet fort på tribunen.

Derfra og til finalen slo vi Start, Vigør, Grane, Sørfjell spillere og de beste som kunne spille på den tiden. Vi ikke bare slo dem vi knuste dem, og slapp kun inn to mål i hele turneringen og scoret 36 mål på 8 kamper(!). Jeg husker også at det var normalt med folk på tribunen, men når vi spilte de siste kampene, så var det stappfullt- alle skulle se vegdølene herje med kula og det gjorde vi(!).

Vegusdal var satt på kartet, og aldri mer skulle de le av fotballspillere fra Indrefilten og de indre bygder.


Fra min tid som aktiv: Foto Agderposten/ privat arkiv


Jeg må få lov til å si at Geir, broren Tor og undertegnede herjet så med motspillere at de måtte vært vondt å komme hjem i Start og Jerv hjemmene den kvelden. På en 11-er bane ville vi fått juling, men på liten bane, med vår teknikk, fart og lek med kula, var motstanderne sjanseløse- Ja historien er helt sann og kan berettes av flere(!).

Jeg vil si en stor idrettsprestasjon den gang, og den kan fortsatt måles den dag i dag.

Geir Daasvatn tok selvsagt med seg ribben hjem til Evje, som turneringens beste spiller- det var liksom ingen tvil.


Daasvatn sammen med Martin Bucham i Manchester United, da han opplevde stjernene på nært hold i 1977. Foto Fotballrevyen


Flere ribber til Indrefilten -far og datter tok "grisen" hjem med 21 års mellomrom

Både før og mange år senere skulle "ribben" gå til to av Indrefiltens fotballspillere mot flere hundre spillere.

Undertegnede vant den fem år i forveien i 1987.

I 1992 var Cecilie Liane 1 år gammel, bodde på Evje, og satt på tribunen med sin mor. 21 år senere stilte den daværende 17 åringen fra Froland opp i den samme turneringen, og tangerte sin far med å vinne den samme ribba, der hun slo ut alle menn fra samtlige lag som beste spiller.

Hun er den eneste kvinne som har vunnet ribba i turneringens nærmere 50 årige historie.

Liane endte opp med 53 landskamper for Norge og nærmere 300 toppkamper for Amazon Grimstad, Kolbotn og Stabæk.


Liane(som 15 åring) banens beste da Froland vant Norway cup i J16 klassen i 2006- klubben og hele Indrefiltens eneste triumf i verdens største turnering: Foto: Privat


Tilbake fra start

Geir Daasvatn ble i fjor hedret av Agder Idrettskrets for sitt arbeid i Otra Idrettslag, og har i en årrekke tjent klubb og kommune på en ypperlig måte. Han har legende status for oss som kjenner til fotballen de siste 40 årene på Sørlandet og i Indrefilten.

Jeg har selv spilt sammen med Geir, og har også hatt den ære å trene han i to år i Otra, da de hadde et godt 4.divisjonslag på Agder. Før den tid var han med i en periode da Otra kjempet helt oppe i 3.divisjon.

Dessverre så er det i dag ikke samme aktivitet på seniornivå lenger.

Otra har ikke serielag, og både Birkenes og Froland fotballen finnes langt nede i divisjonsystemet.


Historisk så har vi med andre ord hatt noen spillere fra Indrefilten som har vært gode i fotball.

Denne historien kan ingen ta fra oss- da Vegusdal var best på Sørlandet i fotball(!)


-Redaktøren

15.06.2020