2020 er avlyst -skrevet av en ungdom til ungdommen

Andine Løvdal fra Iveland er en forfatterspire å være stolt over. 17 åringen har her skrevet noen tanker om og til ungdommen i disse Corona tidene. Dette etter ønske fra avisa. Studenten som går på skole i Kristiansand har en helt unik penn, et voksent sinn og en formidlingsevne de fleste kan misunne henne.

Hun har deltatt i flere skrivekonkurranser og gjort det sterkt. Hun er også med i Trafo.no der hun leverer sine tanker ut i ord, på en utrolig flott og sterk måte. Trafo er en side der unge forfattere med gode skriveferdigheter får utfolde seg.




Hun har også takket ja til å være en forlenget arm for Indrefilten.com og avisa i Iveland. Undertegnede er svært stolt over å få med unge Løvdal på laget, der hun fremover kommer med aktualiteter fra sin del av Indrefileten.


Kronikken fra Løvdal:


Jeg har levd i 17 år og har i grunn alltid hatt friheten til å gjøre som jeg vil. Hvis jeg en kveld fant ut at jeg ville dra til farmor og farfar og spise farseboller, eller dra på kino med noen venner så var det akkurat det jeg gjorde. Den siste tiden har vært tung og vanskelig for mange av oss, fordi vi er satt i karantene og Norge er stengt. Vi har blitt dradd vekk fra det jeg liker å kalle vår virkelighet, vår hverdag, fordi vi har blitt nødt til å ta hensyn til de gamle og syke som vi så gjerne ikke vil miste.


Vonde tanker

Det er mange som bærer på vonde tanker, og jeg vet at alle kan sette seg inn i den trengende ensomheten og tomheten. Det er hvert fall det jeg føler på selv, at alt har raknet. Vi lever i en slags film som aldri tar slutt – litt som Titanic som jeg aldri har hatt bryet til og se ferdig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har begynt og føle empati for de som lever i Nord-Korea med diktatur, for det er mange av oss som føler at det er akkurat det vi lever i nå, selv om vi vet at vi egentlig lever i et fritt og selvstendig land.


Avlyst

Vi har fått avlyst arrangementer som vi har gledet oss til lenge, og russen 2020 må helle gode seg med russefeiring over FaceTime, mens de har sangen Karantene på re-play. Skolene og barnehagene som vi bruker mesteparten av hverdagen vår på er også stengte, og jeg kjenner jeg blir irritert når folk oppi årene sitter og kommenterer på Facebook at de ikke må åpnes før til høsten igjen. Vi alle har noen vi kjenner som er i faresonen for å bli smittet, noen av oss kjenner kanskje noen som er blitt smittet. Vi alle ønsker å ta hensyn, fordi vi har ingen og miste. Samtidig blir vi glemt igjen, gjemt bort og dradd bort fra alt vi elsker og alt vi har.


Indrefileten er stolt av å ha unge kreative mennesker med formidlingsevne som Andine Løvdal: foto Privat


Ingen aktivitet og likegyldighet Det er fåtall av oss som har en jobb og dra til, det er fåtall av oss som treffer venner og familie. Jeg var selv innenfor min egen kommunegrense i tre uker før jeg i det hele tatt klarte å dra meg selv opp til Evje for å handle. Jeg håpte jeg ville få en 5 minutters pause fra denne «koronapraten», men det tok ikke lange tiden før jeg hørte en mann i snekkeruniform, klage på hvor lei han var av og sprite seg på henda på grunn av det viruset.

Han er definitivt ikke alene om den tanken, den følelsen av å føle at man gjør så mye for «ingenting». Samtidig som jeg skal være ærlig og si at det frustrerer meg, når jeg hører de ordene komme ut av folk som har en jobb og gå til, for oss unge har ikke det. Vi blir sittende hjemme der tankene kommer stormende på oss, der vi ikke vet hvordan vi kan få de til å forsvinne uten om og FaceTime en venn?


Vi gjør det fordi vi har mennesker vi elsker, og fordi vi ikke har noen å miste.

Vi alle ofrer mye av oss selv, inkludert vår egen psyke. Vi føler oss ensomme og alene, og det er en tung følelse og bære på så lenge. Den siste tiden har jeg begynt å tenke på hvor mange ting jeg tar forgitt. Jeg glemmer hvor heldig jeg er som fremdeles har besteforeldre, tanter, onkler, kusiner og fettere. Det er nå jeg har innsett hvor ensom det går an å føle seg, og jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler på akkurat det samme nå. Det er mange som går rundt med vonde tanker, vonde tanker om at dette aldri går over. Vi sitter hjemme med tonnevis av lekser og innleveringer, venner og familie som ikke er til stede i hverdagen. Det har blitt den nye hverdagen vår. Andine Løvdal

12.04.2020